Publisert 11.08.2026 • Privatøkonomi (Finansavisen)
Finansavisen omtalte mandag øyelegen og investoren Ole Morten Halvorsen, som gjennom mange år har bygget milliardverdier på Oslo Børs med svært høy belåning. Han er blant de mest girede privatinvestorene på norsk børs, og eksperter avisen har snakket med advarer om at de aller fleste som låner så tungt, knekker før eller siden. Halvorsen selv har holdt det gående i over to tiår, men historikken hans er samtidig den beste illustrasjonen av hva giring faktisk gjør.
Tallene svinger nemlig voldsomt. Investeringsselskapet hans tjente over 400 millioner kroner i 2019. I et annet år har det samme selskapet tapt over 800 millioner. Det er den samme personen, den samme strategien og i stor grad de samme aksjene – forskjellen er hva markedet gjorde. Giring endrer ikke hvilke aksjer som er gode; den forsterker bare utfallet i begge retninger. Grunnen til at dette er verdt å merke seg for helt vanlige sparere, er at belåning av aksje- og fondsporteføljer i dag er noen tastetrykk unna hos de fleste nettmeglere.
For norske fondssparere er det en detalj her som lett overses: de fleste er allerede giret. Har du boliglån samtidig som du sparer i aksjefond, har du i praksis lånefinansiert deler av investeringene dine – bare med boligen som sikkerhet i stedet for fondene. Det er en langt mildere variant, fordi banken ikke tvangsselger fondene dine når børsen faller, men det er verdt å ha med i regnestykket før man legger på et lag til.
Det gjelder også de mildere formene for giring som markedsføres mot småsparere: belåningsgrad hos nettmegleren, gearede børshandlede produkter og fond med innebygd giring. Alle har samme egenskap – de flytter risikoen din opp uten å endre hvor god investeringen er i utgangspunktet. Og de er dyrest å eie akkurat i de urolige periodene der markedet svinger mest.
Den enkleste testen er å regne på nedsiden før oppsiden. Ta porteføljen din, trekk fra 40 prosent, og se på tallet som blir igjen. Er det et tap du kunne levd med i to–tre år uten å måtte selge, tåler du risikoen du allerede har. Er svaret nei, er ikke lånte penger det du mangler.
Har du likevel lyst til å øke sparingen, er rekkefølgen som regel: bygg en buffer på to–tre måneders utgifter, betal ned dyr forbruksgjeld, og øk deretter det månedlige beløpet i spareavtalen. Det gir mye av den samme effekten som moderat giring over tid, men uten marginkrav og uten at noen andre kan bestemme når du skal selge.
Konklusjon: Historier om girede milliardærer er underholdende lesning, men lærdommen er ikke at man bør kopiere dem. Den er at avkastningen deres kommer med en risiko de fleste ikke ville sovet med. For en vanlig sparer er den kjedelige varianten – fast beløp inn i et bredt indeksfond, ingen lånte penger – både billigere og betydelig mer robust. Vil du ta mer risiko, ta den ved å spare mer, ikke ved å låne mer.
Dette er ikke personlig investeringsråd eller finansiell rådgivning. Alt innhold i denne artikkelen er kun til informasjon og er generert av KI. Innholdet er faktasjekket av Claude Opus 5.0 fra Anthropic – altså av en KI-modell, ikke av et menneske. Kildegrunnlag: Finansavisen, 10.08.2026, om øyelegen og investoren Ole Morten Halvorsens belåning, supplert med tidligere omtale av resultatene i investeringsselskapet hans. Les Finansavisen-kilden