Publisert 12.08.2026 • Fond (MarketWatch)
MarketWatch pekte onsdag på et mønster som har fått lite oppmerksomhet i år: bredden i aksjemarkedet har kommet tilbake. Etter flere år der de aller største amerikanske teknologiselskapene har stått for mesteparten av oppgangen, er det nå de brede indeksene som leder an. S&P 500 har gitt rundt 13,7 prosent avkastning så langt i år. Den likevektede versjonen av samme indeks – der alle 500 selskapene teller like mye, uansett størrelse – har gitt 16,3 prosent. Antall enkeltaksjer i indeksen som slår indeksen selv, er på sitt høyeste på fire år.
Det samme gjelder utenfor USA. MSCI EAFE, som dekker 21 utviklede markeder i Europa, Japan og Stillehavsområdet, har gitt rundt 15,5 prosent i år og ligger dermed foran de amerikanske gigantene. Prisingen forteller en del av historien: aksjer utenfor USA handles til rundt 15,6 ganger forventet inntjening, mot rundt 20 ganger for S&P 500. Det er ingen garanti for noe som helst, men det er en påminnelse om at forskjellen i avkastning de siste årene i stor grad har handlet om at én region har blitt dyrere enn resten.
Her ligger det som faktisk angår norske fondssparere. Et vanlig globalt indeksfond – KLP AksjeGlobal Indeks, DNB Global Indeks, Storebrand Indeks Alle Markeder og tilsvarende – følger en markedsvektet indeks. Da har USA i dag rundt to tredjedeler av vekten, og en håndfull amerikanske teknologiselskaper utgjør en betydelig del av det igjen. Det er ikke en feil ved fondet; det er hele poenget med markedsvekting. Men det betyr at «globalfond» i praksis er mindre globalt enn navnet antyder, og at du har mer teknologi og mer USA enn du kanskje tror.
MarketWatch trekker fram aktivt forvaltede alternativer, blant annet et fond som eier over 800 aksjer utenfor USA. For norske sparere er ikke det nødvendigvis noen god idé – aktive fond koster mer, og ett godt år sier lite om de neste ti. Det interessante er argumentet bak, ikke produktet: spredning på tvers av regioner og selskapsstørrelser er billig forsikring når konsentrasjonen har blitt høy.
Første steg er å faktisk se etter. Logg inn hos fondsleverandøren din og finn landfordelingen og de ti største postene i fondet. Ser du at USA utgjør to tredjedeler og at de fem største selskapene alene står for en femtedel, vet du nå hva du eier – og det er informasjon de fleste ikke har.
Er du komfortabel med det, gjør du ingenting. Vil du spre mer, er den enkleste norske løsningen å legge et lite tillegg av et bredere fond ved siden av globalfondet – for eksempel et Europa- eller fremvoksende markeder-indeksfond – heller enn å bytte ut det du allerede har. Gjør det i de månedlige innskuddene i stedet for ved å selge; da slipper du å realisere gevinst og betale skatt for å endre en fordeling du kan endre gratis over tid.
Konklusjon: At bredden slår toppen i år er ikke et signal om å selge amerikanske aksjer. Det er en anledning til å sjekke om porteføljen din er blitt mer konsentrert enn du selv har bestemt. Et markedsvektet globalfond er fortsatt et fullt forsvarlig utgangspunkt for de aller fleste – men det følger markedet inn i konsentrasjonen, ikke ut av den. Vet du det, kan du velge bevisst.
Dette er ikke personlig investeringsråd eller finansiell rådgivning. Alt innhold i denne artikkelen er kun til informasjon og er generert av KI. Innholdet er faktasjekket av Claude Opus 5.0 fra Anthropic – altså av en KI-modell, ikke av et menneske. Kildegrunnlag: MarketWatch, 12.08.2026, om bredere avkastning i aksjemarkedet og aktivt forvaltede alternativer til indeksfond, med tall fra FactSet og LSEG. Les MarketWatch-kilden