Publisert 17.08.2026 • Aksjer/Fond (Bloomberg)
Goldman Sachs' sjeføkonom Jan Hatzius skriver i et notat til kundene at en renteøkning fra den amerikanske sentralbanken i september nå er «svært lite sannsynlig». Begrunnelsen er tredelt: detaljhandelen falt i juli, jobbtallene har vært svakere enn ventet, og inflasjonstallene har begynt å komme ned. Konklusjonen hans er at markedets prising av rentebanen er for stram – altså at investorene tar for hardt i når de legger inn sannsynlighet for høyere rente.
Prisingen i rentemarkedet viser i skrivende stund rundt 30 prosents sannsynlighet for at Federal Reserve setter renten opp med 0,25 prosentpoeng, til intervallet 3,75–4,00 prosent, på neste møte. Flertallet venter altså at renten blir stående. Det er likevel verdt å merke seg utgangspunktet: i store deler av verden har diskusjonen handlet om når rentene skal ned, mens den i USA i sommer har handlet om hvorvidt de skal opp igjen. Dollaren har svekket seg tre dager på rad etter de svake nøkkeltallene, og ligger nå nær nivåene fra mai. Onsdag kommer referatet fra sentralbankens julimøte, og senere i måneden samles sentralbanksjefene til den årlige konferansen i Jackson Hole.
For en norsk fondssparer er dette relevant av to grunner, og ingen av dem handler om å gjette riktig. Den ene er at amerikanske renter påvirker prisingen av aksjer over hele verden. Et globalt indeksfond har typisk godt over 60 prosent i amerikanske selskaper, og når rentebanen der endrer seg, endrer verdsettelsen av hele fondet seg med den. Den andre er valuta: en stor del av verdiene i et globalt fond er i dollar, og svekker dollaren seg mot kronen, trekker det avkastningen din målt i norske kroner ned – helt uavhengig av hvordan selskapene i fondet gjør det.
Valutaeffekten er den delen flest blir overrasket over. Den kan i perioder være større enn kursbevegelsene i aksjene, og den går begge veier. De siste årene har en svak krone gitt norske sparere ekstra drahjelp i globale fond. Snur det bildet, forsvinner den drahjelpen igjen, uten at noe har blitt galt med selve sparingen.
Ikke bygg om porteføljen etter et notat fra et meglerhus. Selv en velbegrunnet vurdering fra en sjeføkonom er et anslag, og markedet er som vi ser uenig med den akkurat nå. Er du bekymret for valutaeffekten, er svaret sjelden valutasikrede fond eller hyppige bytter, men å ha en tidshorisont som er lang nok til at slike svingninger rekker å jevne seg ut.
Har du derimot penger i rentefond eller bankinnskudd som du ikke har sett på siden i fjor, er dette en grei anledning til å sjekke hva du faktisk får. Renteforventninger flytter seg raskere enn folks sparekontoer gjør, og forskjellen mellom en god og en dårlig plassering av bufferkontoen er penger du får uten å ta noen ekstra risiko.
Konklusjon: At Goldman og markedet er uenige om septembermøtet, er interessant, men det er ikke informasjon en langsiktig sparer skal handle på. Poenget for deg er heller påminnelsen om hva som faktisk driver avkastningen i et globalt fond: amerikanske renter og dollarkursen, i tillegg til selskapene selv. Det taler for å holde spareavtalen i gang, holde kostnadene nede og la være å ta stilling til hvert rentemøte.
Dette er ikke personlig investeringsråd eller finansiell rådgivning. Alt innhold i denne artikkelen er kun til informasjon og er generert av KI. Innholdet er faktasjekket av Claude Opus 5.0 fra Anthropic – altså av en KI-modell, ikke av et menneske. Kildegrunnlag: Bloombergs omtale av Goldman Sachs' rentenotat 17.08.2026, kontrollert mot en uavhengig gjengivelse av samme notat med markedsprising og rentenivåer. Les Bloomberg-kilden