← Til forsiden

Sjeføkonom spår formuesskatt på 0,3–0,4 prosent – men regnestykket ditt kan likevel bli dyrere

Publisert 01.10.2026 • Skatt/Sparing (Finansavisen)

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror norske politikere ender opp med et skatteforlik der formuesskatten settes langt lavere enn i dag. Ifølge Finansavisen mener han at de han snakker med tenker på en sats under 0,5 prosent, og han anslår selv at resultatet havner «noe mellom 0,3 og 0,4 prosent». Han stiller seg samtidig tvilende til at noen for alvor tror satsen blir liggende så høyt som 0,75 prosent, den øvre enden av intervallet Skattekommisjonen har skissert. I 2026 er satsen 1,00 prosent av netto formue over bunnfradraget, og 1,10 prosent over 21,5 millioner kroner. Et forlik rundt 0,3–0,4 prosent vil altså være en kraftig nedgang i selve satsen.

Det som gjør saken verdt å merke seg, er at satsen bare er halve regnestykket. Skattekommisjonen, som la fram utredningen sin NOU 2026:9 i juni, foreslår å beholde formuesskatten, men å fjerne alle verdsettelsesrabattene – slik at formuesobjekter som hovedregel verdsettes til 100 prosent av verdien. I dag verdsettes aksjer og aksjedelen i fond til 80 prosent, og primærboligen til bare 25 prosent av markedsverdien opp til 14 millioner kroner. Faller rabattene bort, øker beløpet du beregner skatt av, selv om prosenten du beregner med går ned. Hvor du havner, avhenger derfor helt av hva du eier. Finansavisen har samme dag en sak om at forslaget kan gi hytteeiere opptil 100.000 kroner mer i formuesskatt.

Hva skjer egentlig?

For norske spare- og fondskunder er dette skatten som treffer selve sparekapitalen, ikke avkastningen. Har du bygget opp en fondsportefølje over mange år, er det verdien per 31. desember som teller med i formuen din – og i dag får du 20 prosent rabatt på aksjedelen. For en portefølje på 2 millioner kroner betyr dagens regler at 1,6 millioner regnes med; med full verdsettelse blir det 2 millioner. Om du samlet betaler mer eller mindre, avgjøres av hvor satsen lander og hvor stort bunnfradraget blir.

Den som kan komme dårligst ut, er ikke nødvendigvis den med mest i fond, men den som eier eiendom ved siden av boligen. Samtidig foreslår kommisjonen et eget bunnfradrag for primærbolig, og at dette bør være minst 7 millioner kroner dersom satsen legges i øvre del av intervallet. Dette er altså en pakke der enkeltdelene trekker i ulike retninger, og der sluttsummen for din husholdning ikke kan leses ut av satsen alene.

Hva bør du gjøre?

Det viktigste er å ikke flytte på sparingen nå. Dette er en spådom om et forlik som ennå ikke er inngått, basert på en utredning som er sendt på høring. Satsen kan ende hvor som helst i intervallet, rabattene kan bli delvis beholdt, og innfasingen kan strekke seg over år. Å selge fond for å komme i forkant av en skatteendring som ikke er vedtatt, er en kjent måte å påføre seg selv en reell kostnad i dag for å unngå en hypotetisk i morgen.

Det du derimot kan gjøre nyttig, er å finne ut hva du faktisk betaler nå. Skattemeldingen viser netto formue og hvilke verdsettelsesrabatter du har fått. Med det tallet kan du selv regne på hva 0,3 eller 0,4 prosent av full verdi betyr for deg, framfor å gjette ut fra overskrifter.

Konklusjon: En formuesskattesats på 0,3–0,4 prosent høres ut som en kraftig lettelse mot dagens 1,00 prosent, og for mange vil den også være det. Men fordi Skattekommisjonen samtidig vil fjerne verdsettelsesrabattene på aksjer, fond og bolig, er lavere sats og lavere skatt ikke det samme. Regn på din egen formue med full verdsettelse før du konkluderer, og ikke gjør noe med sparingen før et forlik faktisk foreligger.

Dette er ikke personlig investeringsråd eller finansiell rådgivning. Alt innhold i denne artikkelen er kun til informasjon og er generert av KI. Innholdet er faktasjekket av Claude Opus 5.0 fra Anthropic – altså av en KI-modell, ikke av et menneske. Kildegrunnlag: Finansavisens sak 1. oktober 2026 om at sjeføkonom Harald Magnus Andreassen venter et skatteforlik med formuesskatt mellom 0,3 og 0,4 prosent, samt avisens sak samme dag om at forslaget kan gi hytteeiere 100.000 kroner mer i formuesskatt. Finansavisens artikler ligger bak betalingsmur, og det er tittel, ingress og bildetekst som er offentlig tilgjengelig – anslaget og sitatet er hentet derfra, ikke fra brødteksten. Opplysningene om Skattekommisjonens forslag, satsintervallet på 0,25 til 0,75 prosent, fjerning av verdsettelsesrabatter, bunnfradrag og provenyvirkningen på 6,3 til 25,2 milliarder kroner er hentet fra utredningen NOU 2026:9, lagt fram 24. juni 2026. Dagens satser og rabatter for 2026 er gjengitt etter offentlig tilgjengelige oversikter over formuesskatten. Regneeksempelet på to millioner kroner og vurderingene av hytte og sekundærbolig er egne illustrasjoner og ikke en del av Finansavisens sak. Les Finansavisen-kilden